millioner små sekunder!

Vennskap. Noe av det viktigste vi lærer og opplever igjennom et liv. For meg har vennskap betydd mye, for jeg skal ærlig si at jeg har blitt mye såret - så det har betydd mye i den hensende at jeg har brukt mye tid på å finne ut av hva er egentlig et ekte vennskap. Et som varer, et man aldri trenger å unnskylde seg i. Et man ikke trenger å være noen andre enn den man er i. For i denne verden, som er så kynisk og overfladisk, er det vanskelig å skille mellom falske og sanne venner..

Ja, dette høres tragisk ut på mine vegne, I know. Men poenget mitt er egentlig, at hvis du finner det. En person man kan være sammen med uten å si noe - da er man heldig. Vanvittig heldig.

Min beste venn er han jeg lever med. Min mann. Han er alt.

Men jeg er også så heldig at jeg har en bestevenninne. Etter mye forsiktighet, og vokting av mitt eget hjerte - åpnet jeg hjertet mitt til ett nytt slag vennskap. Et trygt, varmt og ærlig vennskap. Men et menneske jeg ikke trengte og beklage hvem jeg er for. Et menneske jeg kan stole på. Og ikke minst som har et hjerte av gull.

Min bestevenninne er vakker, varm, uselvisk, omsorgsfull, gavmild, oppmuntrende, ærlig, utrolig snill, og lojal. Hun kjenner meg, og stiller ikke spørsmålstegn. Hun bare er der. Hun er også sta, småhissig, perfeksjonist og utålmodig. Men alle disse tingene gjør henne til den hun er. Og jeg ville ikke hatt henne på noen annen måte!

Er man en venn så blir man der. Man forlater ikke når ting blir vanskelig. Man er ærlig, selvom det gjør vondt. Man tilgir. Man gir og gir - for man vet at man får så uendelig mye tilbake! Vennskap krever mye, det er arbeid, med seg selv og med den andre. Men er man så heldig som jeg har vært, så er hver tåre og hver klem verdt å kjempe for.

Venner som blir, når andre går.

Som gir deg sin støtte, som tror og forstår.

DET er venner, man skal ta vare på!