Men på tirsdag, forigårs var vi jo på Spinalonga. Øya som ligger ca 800 meter utenfor den lille byen Plaka, og 10 min med båt ifra ferie paradiset Elounda, på Kreta.
Vi kom med båt ifra Agios Nikolaus, via en lagune hvor vi badet og grillet. Og når vi kom rundt klippene og jeg fikk se Øya for første gang så fikk jeg ærlig talt klump i magen. Historien til denne BITTELILLE øye er noen utenom det vanlige. Og det var en stemning der som var spesiell i seg selv. Venetianerne brukte den for å beskytte byene rundt fra pirater (tyrkere) for veeldig lenge siden, så fortet som er der og mange av bygningene var først brukt av dem. Når Tyrkerne vant Kreta så bosatte mange seg på Spinalonga, og bygde litt på husene der. Bl. a siden di var muslimer, og kvinner ikke fikk gå ut av huset - så bygde di små verandaer som di kunne rope litt nabokonene på. På den måten fikk di kontakt med andre utenom barna og mannen.
Det var ikke før i 1905 bestemte seg for å sende spedalske hit. Spedalskhet ble sett på som veldig farlig og veldig smittsomt på den tiden, og di syke ble utstøtt av samfunnet og sendt til denne lille øya utenfor Plaka for å være der reisten av sitt liv. Den lille steinbrygga som di fikk forsyningene sine er skikkelig utsatt for elementene og det blåste noe vilt der. Husene di bodde i en gang er ruiner nå og sykehuset der er forlatt og forfalt - men likevell var det ikke vanskelig og se for seg mennesker bo her. Når di spedalske kom hit måtte di først inn i et undersøkelsesrom som ligger rett innforbi murene - der ble di mest sannsynlig amputert av di kroppsdelene som var mest infiserte. (Det som skjer når man har spedalskhet er at man mister mye smertefølelse, så det er ikke så mye som gjør vondt lengre...) Også gikk di opp resten av trappene, inn i den lille byen på øya.
Det fantes en røningstunnel øst på øya, som ble brukt av tidligere befolkning på øya.(Venetianerne, Pirater) og mangt en gang prøvde noen å rømme fra øya - men ble sendt tilbake. Di fikk aldri komme hjem igjen.
Iløpet av disse årene, 1905-1957 bodde det 730 spedalske mennesker her. Det ble født noen og tredve barn og utført flere brylluper. Når et barn ble født her ble det tatt med til fastlandet og undersøkt. Var det friskt så det aldri sin mor igjen, var det sykt ble det sendt tilbake. Men siden spedalskhet ikke er arvelig, så ble kun to av alle di barna som ble født her, syke. Resten måtte leve resten av sine liv hos slekninger eller i fosterhjem.
På øya fins som sagt sykehus og to kirker (den ene er i bruk idag). Det samfunnet di hadde på øya var hardt å leve i. Men jeg fik inntrykk av at det virkelig var et fullt fungerende samfunn. Di var utstøtt pga en sykdom ingen forsto - ikke engang demselv. Og di skapte et liv for seg selv her. På Spinalonga, på Kreta - i Hellas. For kun 53 år siden ble det satt en stopper for da en norsk lege fant en medisin mot spedalskhet. Men det er ganske rystende og tenke på at det bare er et halvt liv siden dette skjedde..
Jeg ble facinert, rystet og rørt av å se denne øya. Og jeg kommer til å fordøye det jeg så i lang tid. Og jeg reiste dit uten og ha lest "Øya" - boka som er skrevet som denne tiden her. Så jeg hadde ingen forventninger annet enn det guiden fortalte på bussen på vei dit. Men hvis noen av dere noengang reiser til Kreta, så vil jeg absolutt anbefale og reise hit og se dette historiske landemerket. Det ligger ca midt på, litt øst - så et pa timer med buss fra Rethymnon, litt lengre fra Chania og litt kortere fra Heraklion. Men uansett - det er verdt og se !!
Jeg kommer aldri til å glemme Spinalonga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar